Meny
 

6 tips til bedre studentøkonomi

Økonomi tips til studenter

FINANSRÅDGIVER: Magnus Tønnesen har jobbet i redaksjonen til Luksusfellen og har god erfaring med å gi råd som bedrer økonomien.

Det er en kjent sak at man ikke har verdens beste økonomi igjennom studenttiden. I følge en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI sier ni av ti studenter at de ikke klarer å leve på studiestøtten fra Lånekassen.

– Det er det flere grunner til, men først og fremst er ikke studiestøtten så veldig høy i forhold til hva det er normalt å leve for her i Norge, sier Magnus Tønnesen, finansiell rådgiver hos DNB Storo. – Studiestøtten i år er cirka 104 000 totalt. Deler man dette over 12 måneder, så får du rundt 8600 kroner hver måned.

 

Husleie er en av de største utgiftene for studenter og kan svelge over halvparten av den månedlige studiestøtten.

– Da sitter du igjen med 3000 – 5000 og det er jo ikke mye å leve for, forteller Magnus. – Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har veiledende livsoppholdssatser som skal dekke det meste utenom boutgifter, og det ligger på rundt 9000 i måneden. Så Staten sier egentlig at studenter ikke har nok penger for å leve.

 

Magnus har derfor samlet gode tips som kan gjøre studentøkonomien sunnere.

 

1. Sett opp budsjett

 

Lag en oversikt over inntekter og faste utgifter, slik at du kan ha en plan over hvor mye du kan bruke på mat og andre aktiviteter.

 

– Med «Min Økonomi», som er en tjeneste inne i nettbanken, så får du en total oversikt og kan se alle inntekter og utgifter du har hatt i løpet av en måned eller et helt år. Slik kan du se hva du bruker mest penger på, og hvilke utgifter du kanskje burde minimere. Du har også muligheten til å lage et budsjett og få bedre kontroll på studentøkonomien, forklarer Magnus.

 

2. Skaff deg en deltidsjobb

 

En undersøkelse gjort av Universitas og Norsk studentorganisasjon viser at 31 prosent av studenter må ty til kredittkort og forbrukslån. Magnus anbefaler heller å skaffe seg en deltidsjobb:

– Det er en stor kamp om dem, spesielt i storbyene. En idé kan derfor være å ta seg småjobber. Man kan nemlig få en inntekt på inntil 6000 kroner i året fra hver oppdragsgiver, hvis man jobber hjemme hos folk.

 –Jobber du om sommeren kan du også spare opp penger til studietiden, samtidig som du vil få mer tid til studier og lesing.

 

Finansrådgiveren forteller også at man bør benytte seg av muligheten til å tjene 55 000, siden dette er under frikortgrensen og dermed skattefri inntekt. Tjener du over 55 000, vil det for de aller fleste lønne seg å spare på BSU-konto.

 

– Vil man spare i BSU-konto er jo den største fordelen at man får et skattefradrag, forklarer Magnus. – For å ha fullt utbytte av BSU-fradraget på 5000 ved maksimal sparing på 25 000 årlig, må man ha inntekt på rundt 70 000.

 

3. Planlegg maten

Kjøper du mat og kaffe ute kan dette tilsvare store og unødvendige summer i løpet av et år. Har du ikke planlagt middagen, eller glemt matpakke, kan det være lett å gi etter for fristelsene. Planlegg heller hva du skal ha på matpakken og hva du spise til middag, og gjør en storhandel én gang i uken.

 

Magnus anbefaler også å kjøpe matvarer på tilbud og se på enhetsprisen på varene:

– Så kan du heller lage litt større porsjoner og fryse ned måltidene.

 

Matpakken kan fort bli kjedelig! Få inspirasjon på kreative nistepakker her.

 

4. Kjøp brukt 

Den første utbetalingen fra Lånekassen er større, men skal også monne til så mye mer. Brukte pensumbøker er langt billigere enn de nye versjonene og fungerer utmerket.

 

– Husk også å selge de når du ikke har bruk for de mer, forteller Magnus. –Biblioteket er jo også en god idé, spesielt hvis det er bøker som man bare skal titte litt i. Her kan du jo leie filmer også.

 

5. Bruk studentkortet 

Studentrabattene er jo noe av det beste ved å være student, så sørg for å spørre om butikker eller tjenester du trenger har spesielle tilbud rettet mot studenter.

 

6. Flere kontoer

Magnus anbefaler å ha flere kontoer, slik at du har en bedre oversikt over hva som må brukes på regninger og hvor mye du kan bruke på andre ting.

 

–  Det er fornuftig å ha en sparekonto og to brukskontoer, forteller Magnus. – Da kan studielån og inntekt gå inn på en regningskonto, uten kort, der alle faste utgifter slik som husleie, strøm og mobilabonnement kommer ut fra. Så kan du bestemme deg for hvor mye penger som skal settes over på den andre brukskontoen og hvor mye som eventuelt skal settes på sparekontoen.

 

Spare app fra DNB

 

Med appen «Spare» fra DNB får du en totaloversikt over alt som har med sparing å gjøre. Alle sparekontoene dine blir lagt rett i appen - alt fra BSU og pensjonssparing til aksjer og fond. Du får også en fin oversikt over hvordan pengene dine er fordelt på forskjellige kontoer.

 

Les mer om DNB Spare her

 

 

 

 

Sist endret - 08 august 2017